Høringssvar til høringsnotat av 17.04.2023 om Etablering av ett utleggstrekk og modernisering av utleggsprosessen
1 Kapitalkontroll AS
KapitalKontroll AS er fag- og systemleverandør til 136 norske kommuner samt ca. 200 private virksomheter innenfor fagfeltet innfordring av utestående pengekrav. Vi arrangerer årlige brukermøter, avholder kurs og webinarer. Det er med bakgrunn i vår kontakt med kommunale kunder vi sender inn vårt tilsvar til høringen.
2 Om kommunale avgifter
De kommunale avgiftene har visse innfordringsmessige fordeler. De er tvangsgrunnlag for utlegg, de har legalpant i eiendommen avgiften gjelder og kommunen kan opptre som namsmann for utlegg og utleggstrekk. Begrunnelsen for dette er at dette er en type krav som det er avgjørende at blir gjort opp, fordi tjenestene som finansieres er avgjørende for velferden blant innbyggerne. Det er viktig at vann føres frem til husstander og at kloakk føres bort og renses. Det er viktig at søppel fjernes og håndteres og det er viktig at piper feies og ildsteder kontrolleres. På grunn av selvkostprinsippet beregnes prisen for tjenestene ut ifra kostnaden til produksjon av tjenestene. Det er ikke anledning til å kreve mer, og dermed kan ikke kommuner legge på prisen for å håndtere manglende betaling. Dette innebærer at det er særdeles viktig for kommunene at utfakturerte krav faktisk gjøres opp.
Eiendomsskatt og parkeringsavgift etter vegtrafikkloven er ikke betaling for konkrete tjenester, men skatt og straff for feilparkering. Disse kan i større grad likestilles med skattekrav innfordret av staten på vegne av skattekreditorene.
I forslaget videreføres holdningen om at disse kravene er så viktige at de skal omfattes av særlige innfordringsregler. Dette viser seg i at det ikke foreslås endringer i reglene om lovbestemt tvangsgrunnlag for utlegg, reglene om legalpant til sikkerhet for kravet samt prioritetsreglene for utleggstrekk.
KapitalKontroll AS er enig i at de kommunale avgiftene, eiendomsskatt og parkering må ha en innfordringsmessig særstilling.
3 Om prosessen; Risiko ved store IT- og lovendringsprosjekter
Med utgangspunkt i erfaringer fra andre store IT-prosjekter er det enkelt å være skeptisk til omfanget og ambisjonene i dette prosjektet. I denne sammenheng er det nok å henvise til Helseplattformen i Trøndelag og læringsplattformen ved eksamen våren 2023.
KapitalKontroll AS vil bestemt hevde at ambisjonene i dette prosjektet er for høye. I prosjektet er det planlagt følgende:
· Endre statlig innfordring
· Opprette ny statlig enhet, Innkrevingsmyndigheten (heretter IM)
· Etablere et nytt system for betaling av trekk, herunder
o Betalingsmottak
o Egen avregning mellom flere kreditorer
o Oppfølging av manglende betaling
· Endre systemet med særnamsmenn
· Bygge IT-systemer for automatisk avholdelse av utleggsforretning i IM og ordinær namsmann
· Bygge IT-systemer for å innhente opplysninger fra en rekke ulike kilder, vi kan nevne:
o Selvangivelsen
o Lønnsregistre (a-melding i dag)
o Forskjellige formuesregistre, for eksempel småbåtregister, våpenregister og motorvognregister
o Data fra Kartverket som må sammenstilles med folkeregisteret for å finne reell eier
o Data fra folkeregisteret til bruk i vurdering av lønnstrekk
o Utleggsdatabasen
· Bygge IT-systemer for sammenstilling av innhentede data
· Bygge IT-systemer for utplukk av egnede utleggsobjekter og prioritering blant dem for valg av det mest egnede utleggsobjektet
· Utfordringer ved personellmessige forandringer
o Få flere kulturer til å etablere felles kultur
o Opplæring i nye systemer og regelverk hos Namsmenn og i IM
· Utfordringer med å gjøre nytt regelverk kjent blant
o Kreditorer
o Arbeidsgivere
o Debitorer
KapitalKontroll AS har kun listet opp deler av prosjektet, prosjektet er dermed mye mer omfattende enn det listen gir inntrykk av. Vi har ikke grunnlag for å vurdere kompleksiteten i selve programmeringen av IT-systemene, men vi synes imidlertid at det er godt grunnlag for å kunne hevde at dette er et meget omfattende og komplisert prosjekt. Vi tror derfor at prosjektet bør stanses i sin nåværende form, og det bør finnes en fremgangsmåte som gjør at sjansen for å lykkes blir større.
4 Endringer i tvangsfullbyrdelsesloven
4.1 Prøving av begjæring
Det foreslås ikke endringer i prøvingen av begjæringer. Dette er KapitalKontroll AS enig i.
Mye ansvar overføres til kreditor for å frembringe all nødvendig informasjon. For kreditorer som har egne systemer vil dette være kurant. Vi er imidlertid mer bekymret dersom prosessen blir for omstendelig slik at vanlige kreditorer blir tvunget til å benytte inkassobyrå. Det mener vi er en uheldig virkning og fordyrende for debitor.
Vi mener at det må legges opp til enkle grensesnitt for levering av begjæringer slik at ikke-profesjonelle kan levere inn begjæring om tvangsfullbyrdelse av misligholdte pengekrav.
4.2 Redusering av varsling og kontakt med debitor
Det foreslås å fjerne flere varslinger til debitor. Dette mener vi er uheldig. Den varslingen som foreslås beholdt er i forkant av prøvingen av begjæringen. Det vil i den sammenheng være mye informasjon som må sendes debitor. Debitor må forholde seg til begjæring og krav samtidig som han forholder seg til eventuelle utleggsobjekter og må i tillegg forholde seg til krav om opplysninger til bruk i vurderingen av et eventuelt trekk i lønnsutbetaling. Dette mener vi øker risikoen for at flere debitorer ikke skjønner hva som er i ferd med å skje, og dermed blir utsatt for noe de er uenige i. Dette vil igjen medføre flere klager og antagelig flere feil som må rettes.
KapitalKontroll AS mener at den effektiviseringen som oppnås med innhenting av opplysninger bør medføre at man fastholder at namsmannen skal ha direkte kontakt med debitor etter at det er besluttet å avholde utleggsforretning.
Kontakten kan for de fleste debitorer foregå elektronisk via en portal eller «Min Side»-løsning. Varsler kan sendes ut på en effektiv måte via SMS, e-post eller elektroniske forsendelser.
Vi ser at dette ikke løser noe når det gjelder ikke-digitale brukere. Dem har man imidlertid allerede i prosjektet identifisert som objekter for egne vurderinger, og det er vi enige i.
4.3 Valg av utleggsobjekt
Det legges opp til at utleggsobjekt skal velges automatisk. En slik løsning støtter KapitalKontroll AS. Imidlertid ser vi noen utfordringer:
· Formuesgoder som ikke fremkommer i noen registre
o Dyrt hobbyutstyr
o Omsettelige rettigheter, for eksempel jakt og fiske
· Ved flere egnede utleggsobjekter må systemet legge opp til å velge det som er mest gunstig for kreditor og ikke det som er mest effektivt/enkelt for namsmannen
· Ved valg av utleggsobjekt må registrerte heftelser vurderes opp mot salgsverdi på objektet. I dag velges ofte fast eiendom uten at namsmannen vurderer om eiendommen har reell verdi for den kreditoren som har begjært utlegget. Det må også lages prioritert liste for valg av utleggsobjekt blant flere aktuelle objekter, der det som gir høyest dekning velges.
I forslaget fastholdes plikten namsmannen har til å verdsette et utleggsobjekt. Kapitalkontroll AS er enig i at denne plikten bør fastholdes. I dag er det svært få namsmenn som verdsetter utleggsobjekter. En endring av teksten, selv om den innebærer en mindre eksakt verdivurdering, vil i realiteten være en skjerping av plikten. Dette anser vi som positivt. Imidlertid vil dette komme inn under utfordringene som ligger i opplæring av sær- og ordinær namsmenn, samt intern oppfølging av at regler faktisk følges.
5 Ett trekk
5.1 Om prinsippet Ett trekk
KapitalKontroll AS støtter forslaget om innføring av ett trekk. Dette vil etter vår mening medføre forenklinger for debitor, kreditor og for arbeidsgiver. Vi mener likevel at deler av forslaget bør endres:
1) Hvilken namsmann skal følge opp nedlagt trekk?
Vi mener at IM bør følge opp alle trekk, og ikke bare trekk som omfatter krav fra IM. Dette vil være kostnadseffektivt og gi større grad av likebehandling. Den foreslåtte løsningen der trekk følges opp av både namsmann og IM medfører uoversiktlighet i systemet.
2) Prioritetsrekkefølgen
Forslaget opprettholder prioritetsrekkefølgen i dekningsloven. Dette er i realiteten en videreføring av dagens ordning hvor et senere nedlagt trekk med bedre prioritet skyver et tidligere nedlagt trekk til side. Vi mener at det bør lovbestemmes at hovedstol skal dekkes opp før renter og omkostninger for alle krav, også krav ikke omfattet av utleggstrekk. For de fleste kreditorer som driver inn sine egne pengekrav, vil det være i tråd med dagens praksis. For kreditorer som bruker inkassobyrå, vil dette være en ny ordning. Mest utbredt er at renter og gebyr dekkes først. Dette er ugunstig for debitor fordi renteberegningen løper over lenger tid.
3) Fordelingen mellom krav innad i en gruppe
Vi støtter forholdsmessig fordeling. Imidlertid kan noen krav være små i forhold til andre krav. Det kan medføre at de små kravene, som etter dagens ordning kunne gitt dekning til kreditor (forutsatt best i tid), etter denne ordningen i praksis ikke vil få dekning. Dette forholdet blir mer fremtredende dersom det innføres en ordning med at utbetaling av små beløp ikke gjøres. Den forholdsmessige andelen som faller på et lite krav, bør samles opp og så utbetales denne kreditoren når utbetalingsbeløpet er høyt nok.
Etter vår mening vil det mest rettferdige være at alle får dekket litt og ingen får noen fordel utover det som følger av prioriteringen gitt i dekningsloven. Vi vil derfor ikke støtte forslag om at små krav innen samme prioritetskategori dekkes før store krav som krever lengre nedbetaling, dvs. en ordning tilsvarende den man har i gjeldsordningslovens §4-8
4) Trekket skal løpe evigvarende
KapitalKontroll AS støtter ikke forslaget om at et trekk kan løpe i ubegrenset tid. Når dette kombineres med at foreldelse ikke løper så lenge et krav er omfattet av trekk, blir etter vår mening belastningen på debitor for stor.
Vi tror også at en slik løsning vil medføre at mange kreditorer begjærer utlegg for å få trekk i lønn, slik at de får noe dekning samtidig som det vurderes andre innfordringsskritt. Trekk som løper i lang tid kan også medføre at debitor ikke klarer å dekke nye forpliktelser. Et trekk som går over lang tid, kan medføre at trekket forlenges på grunn av nye krav som tas med i trekket. Til sammen kan dette føre til at en god del debitore vil ha trekk løpende livet ut. Dette mener vi er meget uheldig.
KapitalKontroll AS mener at dette også vil kunne være et brudd på reglene om forholdsmessighet i innfordringsarbeidet etter reglene i EMK artikkel 8 og tilleggsprotokollen 1 artikkel 1.
Kapitalkontroll AS mener i tillegg:
· Trekk som man ser vil løpe lenger enn 5 år, må medføre at debitor videresendes til gjeldsordningsinstituttet slik at det blir vurdert om gjeldsordning skal innvilges
o Staten med skattekrav plikter å delta i gjeldsordninger
· Nye krav kan ikke innføres i et trekk som skal løpe lenger enn 5 år. Krav som etter dette ikke kan medtas i et løpende trekk, får registrert automatisk utlegg med intet til utlegg
· Dersom det er nedlagt trekk med løpetid over 5 år, kan nye krav ikke tas med i trekket, uansett prioritetskategori
Disse forslagene vil etter vår mening også løse betenkelighetene rundt de foreslåtte endringene i foreldelsesreglene.
5.2 Forslaget om at kommuners særnamsmannskompetanse skal begrenses og ikke omfatte retten til å avholde utleggsforretning
Kapitalkontroll AS har vært i tvil ved vurderingen av forslaget om at kommuners særnamsmannskompetanse ikke skal omfatte muligheten til å nedlegge trekk. Grunnen til vår tvil er at vi ser muligheten for betydelig automatisering av innfordringsprosessen og det kan være kostnadsbesparende for kommunen. Vi har imidlertid kommet til at vi mener kommunen bør beholde adgangen til å nedlegge trekk som særnamsmann.
Først og fremst mener vi at begrunnelsen for forslaget er særdeles tynn og tilnærmet useriøs. Kommuner har lang erfaring med å nedlegge trekk og nesten ingen klages inn for rettsapparatet. Kompetansen er således til stede i kommunene og det er etter vårt syn ingen god grunn til at de ikke skal kunne fortsette med denne ordningen.
Kostnadsbegrunnelsen er også tynn. Det skal lages nye systemer for innhenting av informasjon til bruk i saksbehandlingen. Et moderne system, og vi må forutsette at det som skal lages er moderne, vil ha mulighet for å sette opp APIer for å dele informasjon. Kommunenes leverandører vil så koble seg til via APIene og da har kommunen nødvendig informasjon. Det må også huskes at kommunene også i fremtiden må ha tilgang til denne informasjonen fordi kommunene fortsatt skal være namsmann ved utlegg. Integrasjonene må derfor lages uansett.
For kommunene vil kostnadsnivået være begrenset. Da Kapitalkontroll AS lagde integrasjoner mot SKD påløp det kostnader for kommunene tilsvarende noen hundrelapper per måned. Det vil si at kostnadsnivået er meget begrenset.
Forslaget synes å oppfylle et ønske fra statens side om å få en fordel innfordringsmessig i forhold til kommunale avgifter. Det er etter vår mening urimelig. Det er ingen grunn til at skattekrav skal få fordeler på bekostning av kommunale avgifter. Begrunnelsen for kommunens særstilling ved innkreving av kommunale avgifter er redegjort for ovenfor. Forslaget fastholder særstillingen ved at kommunen skal ha særnamsmannskompetanse for utlegg og ved prioritetsreglene. Det er ingen fornuftig grunn til at kommunen skal miste retten til å nedlegge trekk, annet enn at staten skal prioriteres. Dette mener vi er urimelig.
Det er to typer situasjoner hvor kommuner nedlegger trekk. Den første er der debitor allerede har et løpende trekk. I disse tilfellene skal det kun vurderes om trekk kan nedlegges. Dette har kommunene god kompetanse i.
Den andre er der det ikke løper trekk, da vil kommunens vurdering av trekkets størrelse ikke påvirke dekning av andres krav enn ens eget. Kapitalkontroll AS mener at IM skal følge opp alle nedlagte trekk, jfr. ovenfor. Da vil også trekkene nedlagt av kommunen omfattes av dette.
KapitalKontroll AS er derfor for at kommuner skal kunne nedlegge trekk. Dette til tross for at den foreslåtte ordningen kan åpne for mer automatisering i begjæringsprosessen. Avgjørende for oss er at krav av samme viktighet bør ha like innfordringsmuligheter. Det er ingen fornuftig grunn til at staten skal ha bedre verktøy enn kommunene.
Dersom forslaget opprettholdes, vil staten kunne komme raskere i gang med sine trekk enn andre. KapitalKontroll AS mener at dersom forslaget fastholdes, bør IM ha plikt til å undersøke om det foreligger begjæringer for krav av samme prioritet hos namsmennene. Dersom det er tilfelle, må IM ha plikt til å ta disse med i sin saksbehandling av trekk. Teknisk vil dette ikke være vanskelig i og med at alle systemer planlegges slik at all informasjon skal være kjent for alle.
Dette høringssvaret leveres kun elektronisk.
Oslo, 18.07.2023
Kristoffer Blom Årvik
Daglig leder